Om fri vilje

og

eget ansvar

konsekvenser

og

sammenheng

Velkommen til

MOR1 og

www. barndommen.no

Det er barnet som former

det voksne mennesket

- Maria Montesori

Det er november 2024

«Vår tid er preget av media og en kontinuerlig informasjonsstrøm. Mengden av daglige inputs er så enorm at vi gjør og mener det vi blir bedt om - fordi vi tidsmessig ikke har kapasitet til å utvikle egne tanker og holdninger. Derfor trenger vi en motpol for å opprette en balanse. Mine bilder skal oppmuntre folk til å drømme, tenke egne tanker, og derigjennom kreere

egne visjoner»

- teksten på kunstkortet

Nordic Noir av Elling Reitan

Vi må våkne

 

stoppe opp

begynne å tenke selv

oppdage sammenheng

tilegne oss kunnskap og

utvikle oss selv

kollektivt

Menneskehetens store utfordring

og det som vil redde oss

er

VÅRT EGET UUTVIKLEDE

MENNESKELIGE POTENSIALE

Sammen har vi en jobb å gjøre

være en motpol

å skape en bedre verden

mot en høyere

bevissthetstilstand

Det haster!

Det er oktober 2024 og en ny fredspris har blitt delt ut. Tiden er kommet til å forstå at hva det handler om idag, er å innse at det aldri kan bli fred i en verden som består av traumatiserte og traumatiserende (makt)mennesker, som fører generasjoners psykotraumer videre til kommende slekter.

VÅKN OPP! Det har aldri vært et tusenår med flere krig enn nå.

Og mens jeg skrev dette; Hva er likheten mellom det den lille Adolf gjorde som voksen, og amerikanernes bruk av atomvåpnet?

Svar: De menneskelige lidelsene, som fikk konsekvenser i generasjoner. Og som fortsetter.

Vi må bli bevisst ordene, slutte med de fullstendig meningsløse tildekkende ordene, som brukes av mennesker uten kontakt med sitt eget indre.

INGENTING forandres utenfor oss selv.

-----

Mandag 18. mars 2019 følte jeg meg (nok en gang) psykisk og fysisk s y k.

Jeg hadde vært dårlig i noen uker, det toppet seg denne morgen. Jeg ble nærmest tvunget til å male det jeg kaller «tilstanden» min;

Og lille Adolf dukket opp ...

Må det ikke skyldes noe helt spesielt, når vi ikke vil vite hvorfor så mange barn utvikler symptomer, blir (p)syke, får diagnoser og blir medisinert?

Hvordan den lille gutten utviklet seg til

en massemorder i 2011.

Hvorfor vil vi ikke vite?

Kjære Leser

Jeg kjører rundt med personlig skilt

BARNET på bilen, og tekst som henviser til denne hjemmesiden.

Forklaringen er enkel; barn vekker følelser i barnet på innsiden av oss ...

Og jeg vil vekke bevisstheten

om disse følelsene. 

På innsiden er vi alle «det lille barnet». Vi har bare vokst rundt barnet.

Men vi har sterk motstand; en mur av angstfylt forsvar mot å erkjenne at alt handler om traumene dette lille barnet opplevde ...

«Jo mer offentligheten tar fenomenet traumer på alvor, jo mer forekomsten av seksuelle overgrep i familien, hjem og skole kommer offentligheten for øre og traumatiseringer fra kriger blir anerkjent, jo lettere blir det for traumatiserte individerå bryte tausheten sin»

- Franz Ruppert, Symbiose og autonomi

Jeg tror kanskje de fleste som ser skiltet, tenker på egne barn. For følelsene i barnet de selv var i sin barn-dom, er for lenge siden fortrengt.

Men dette barnet lever og påvirker oss ubevisst følelsesmessig fra innsiden, OM vi ikke vet hvem vi var som barn, vet vi lite om barna på utsiden.

Gjennom århundrer har det funnets despoter i alle former. Felles for dem: En barndom uten kjærlighet fylt av fysisk og psykisk vold.

Hitler, Putin, Mussolini for å nevne noen av de utallige gjennom historien. Alle ble voksne på utsiden. Voksne med et psykisk sykt barn fylt av hat og hevn og ønske om makt over andre, på innsiden. Som Andres Behring Breivik.

De var alle barn til traumatiserte

foreldre som selv var barn til ...

Vi er bærere av våre foreldres psykotraumer og vi har vi skapt en syk illusorisk verden uten vilje til å ville vite at

ALT SOM SKJER HAR

SINE RØTTER I BARNDOMMEN

Derfor kjører jeg rundt med BARNET.

Jeg vil vekke bevisstheten om hvem vi ble født til å være, men traumatiseres til å bli ...

Farfaren til lille Adolf var jøde. Faren hans var en tyrann. Det er mye å lære av historien.

Også vår egen.

Det som utfolder seg i verden nå, vitner om at vi langsomt tvinges til å ta tak i våre liv ...

---

Det ble en prosess. Som så mange ganger før; det bare skjer, uavhengig av meg ...

Tegning 1

- Må - putte - i - munnen! 

UROlige FØLELSER

bena mine små

Tegning 3

Var visst ikke ferdig ... FAEN I HELVETE

Skulle male TILSTANDEN

Grå hvit med lyst, litt svart

VISSTE FAEN IKKE AT DET LÅ
SÅ MYE SVART UNDER!!

FREMDELES!!

Tegning 2

Dagen etter skrev jeg på baksiden:

Ha! Hva jeg trodde og fortsetter å tro ...

NEI! Nå er jeg snart (!) gjennom det siste ...

(og et hjerte)

AVTRYKK ...

fremdeles ...

August 2024

«Mor» har blitt et ullent forvirrende begrep.

Siden 1970-tallet har Staten tatt eierskap i barnet; fra 1-årsalder. Men det begynner allerede på fødestuen. Den fødende - den blivende mor - trenger ro, sikkerhet i en avslappet atmosfære. På et underbemannet sykehus, møter hun det motsatte.

«Følgende mistanke blir derfor umulig å unngå. Det er det medisinske fødselssystemet selv som generer de fleste av problemene under fødselen», Franz Ruppert, Barndomstraumer.

 

Mor er det første mennesket i våre liv. Og den første kvinnen.

Tiden i magen og de tre første årene i våre liv, er de desidert viktigste. I denne tiden bygges grunnmuren våre menneske-liv skal stå støtt på.

At vi ikke har kunnskap, og forstår konsekvensene av dette, har blitt vårt største samfunnsproblem. Preget som vi er av den ubevisste nakne angsten for vår

barndoms smerte ...

Glassveggene gjennom det vi fortrenger og benekter, må smadres! Før dette skjer, forandres ingen ting utenfor oss selv.

Marius Borg Høiby, sønnen til kronprinsesse Mette-Marit, er et tydelig eksempel, for den som vil s e, på de undertrykte, fortrengte følelsene

fra barn-dommen.

Det finnes utallige måter å unnslippe seg selv, prøve å slippe å kjenne ...

Men ingen klarer å løpe fra det lille barnets opplevde virkelighet ...

--

I Aftenposten 9. september 2014:

Norsksomalieren Hassan Abdi Dhuhlow (23) fra Larvik ble en av Norges verste terrorister da han i fjor var med å drepe minst 67 mennesker i Kenyas hovedstad Nairobi.

«Hvis jeg dreper noen (håper jeg ikke gjør det, Insha Allah), så må man finne ut hvorfor jeg gjorde det, hva jeg har opplevd, og hva som fikk meg til å gjøre det.»

Mandag 22. juli var jeg på minnegudstjeneste i Oslo domkirke. Det var en selsom forestilling uten dyp, men jeg var synlig med mitt budskap på okergul t-skjorte.

Og jeg fikk noen ord med statsministeren.

Jeg ønsker jeg får flere ...

Til statsminister Støre
STOPP SELVBEDRAGET!

22. JULI HANDLER OM
BARN(DOMMEN) OG EN PSYK MOR

IKKE «POLITISK MOTIVERTE DRAP»

Vi som kan tenke selv, må våkne opp, bryte med generasjonenes ubevisste traumatiserende mønster, og beskytte det menneskelige.

Det menneskelige i oss må beskyttes.

Barnet er det menneskelige.

Hvor mange ganger har vi hørt;

«Aldri mer 22. juli»?

 I dag, 13 år etter tragedien, sitter stadig yngre    «Breivik-kopier» på gutterommene sine. Vold og mishandling øker.

AUF og Ap er bremsekloss for viljen til inn-sikt 

for alt finnes

i barnet vi ble født til å være

livskraften og gleden

de ekte og sanne følelsene

Barn er kjærlighet

en universell kraft

som kjemper for rettferdighet

Jesus sa:

Hva jeg er, kan dere også bli.

Hva jeg utfører, kan dere også utføre,

til og med større ting.

Dit jeg går, kan dere også gå.

Ingenting er umulig.

Tar vi til oss disse ordene - i dypet av den vi er - vet vi hvordan vi omsider skal komme videre

etter til 22. juli. Og vi vet at samfunnet er i sterkt behov av 1) ny erfaringsbasert kunnskap

2) å kunne bruke denne kunnskapen

---

Hukommelsen vår er todelt, den implisitte og den eksplisitte hukommelse. I nervesystemet i den implisitte hukommelsen, lagres vår barndoms ubevisste erfaringer. Der blir de liggende, upåvirket av tiden.

I kroppens celler ligger alt vi opplevde i barndommen. I de viktigste årene i livet.

22. juli handler om hevn. Hevn over en barndom fylt av angst, smerte, ensomhet og stress. Men forklares fremdeles med «politisk motiverte drap» av vår statsminister.

Det finnes ingen vilje til kunnskap. Og den kriminelle debuten kryper lenger og lenger ned i alder. Stopp selvbedraget.

Takk

for at du fant veien hit

men

ordene mine

har ingen kraft

ingen verdi i seg selv

før

de treffer og skaper

en resonans i det dypeste

av

den DU egentlig er

på innsiden

Fred i verden begynner

med fred

i barnet

vi ble født til å være

men traumatiseres

til å bli

Barnet

inni oss alle

22. juli-måneden.

Demokrati-verkstedet på Utøya vet ingenting om «barnet på innsiden».

«Dagens skoleelever har ikke egne minner fra terrorangrepene 22. juli 2011. Ved å komme til Utøya vil elevene få økt forståelse av terrorangrepene, utvikle historisk empati og reflektere over egen rolle i demokratiet».

Illusjoner og selvbedrag. Keiserens nye klær. For dem er drapene fremdeles politisk motiverte.

På Utøya ble kiosken, («Heinhuset»), med kulehull i veggene bevart - og bygget inn. Kiosken har blitt som et symbol på denne dagens hat og hevn ...

Mens kaia på Utstranda, der frivillige trosset faren for egne liv, ble revet. En kort tid var denne kaia forbundet med menneskelig godhet. Mange av de unge ble hentet og reddet herfra.

Nå er symbolet på kjærlighet og medmenneskelighet borte for alltid.

Synbolet for hat og hevn er bygget inn.

Det er dette skoleelevene møter.

I en utstilling på 22. juli-sentret i Oslo vises tegninger og hilsener fra barn og voksne som besøkte Utøya i 2022. Litt håp, men mest sorg og sinne.

Tragedien bortforklares - etter 13 år - med at det var et terrorangrep. Terrorrangrep?

Hvordan barnet vokste opp og ble en massemorder: Hvorfor er det ingen som lurer på det?

Uten kunnskap om hvordan potensielle

22. juli-barn skapes, vil tragediene fortsette

å avløse hverandre.

Så lenge vi lar AUF, UTØYA AS, Ap og Støttegruppen få beholde eierskapet til 22. juli, kommer vi ikke videre.

Enten vi liker det eller ikke; Barndommen former oss. Og ubevisste lever vi konsekvensene av det vi opplever i disse våre første viktigste år i livet, uten å vite, og uten å forstå sammenheng.

 

Det er forunderlig, og ikke. Vi skal lære alt, men vi lærer ingenting om oss selv.

Vi har en fri vilje, men vi har ikke fått lære oss å ta ansvar, lære oss å tenke selv. Vi følger bare generasjonenes ubevisste mønster og lever utenfor oss selv et liv i våre tanker, blinde for våre barns nød (dikt). 

Jeg var blind for mine barns nød. Illusjoner, løgner og selvbedrag - min egen Smerte - hindret meg i å se dem. Jeg hadde ikke blitt elsket vilkårsløst og jeg var derfor ikke i stand til å elske mine barn, uten vilkår.

Jeg kunne ikke gi dem noe jeg selv ikke

hadde fått.

Og vi holder øynene lukket. Vi ville ikke vite hvordan et lite barn utvikler seg til en massemorder. Det var Mor som bestemte at sønnens barndom skulle holdes utenfor rettssal 250.

Må ikke det skyldes noe spesielt?

Fremdeles vil vi ikke vite og ikke forstå denne dagen. Vi vil ikke vite at det som barn opplever tidlig i livet, får konsekvenser ...

Øynene holdes lukket

for bestemte

sammenheng

Det bygges et nytt grandiost

minnesmerke

symbol på

vår kunnskapsløshet

om oss selv

nå utenfor det nye

regjeringskvartalet

samtidig som

volden i samfunnet

blir verre

og kryper nedover

i alder

Hvorfor vil vi ikke vite?

22. juli

er et skoleeksempel

på barn som hevner seg

men dagen bortforklares og maskeres

som en «politisk terrorhandling»

uten vilje til forstå at

 

 

hevn

 (bare) er

summen

av

undertrykte

destruktive

følelser

Ingenting

av det vi opplever

Ingen Smerter

forsvinner

ALT BLIR FORTRENGT

lag på lag på lag

i vår (lille barne-)

kropp

i vårt sinn

og

i vår psyke

«Barndommens historie er et mareritt som vi først ganske nylig har begynt å våkne fra», Lloyd de Mause, psykolog og psykohistoriker.

I dagene etter 22. juli 2011 skrev jeg

KJÆRE NORGE (dikt).

Jeg kjente meg igjen.

Også jeg hadde - ubevisst - opplevd overgrep i min lille barnekropp. Og ble en dømmende voksen som ubevisst hevnet meg på mine barn, da de begynte å vekke følelser.

Han brukte andres barn.

I Bergen i april hadde jeg en utstillingen for å synliggjøre hvordan mangel på kunnskap om vår menneskelige psykes spede begynnelse fører til psykotraumer, og får konsekvenser for våre liv.

«Tidlig barndom regnes som den mest kritiske tiden i et menneskes liv»

Nils Eide-Midtsand, 2023

Ny kunnskap gir håp. Og mening. Med ny kunnskap om menneskeBarnet, forandrer vi verden.

Det handler om vårt indre landskap. Om vår egen psykiske menneskelige utvikling.

For som Johann von Goethe sa:

«Det er ikke noe indre eller ytre. For det som er innenfor er utenfor».

De færreste av oss fikk dekket vårt Urbehov; kroppslig og psykisk nærhet til mor i den aller viktigste tiden i våre liv. Her ligger kjernen til det som skjer videre i livet. Savnet av kjærlighet.

Hatets opprinnelse - alt som skjer i barnet - kan ikke forståes uten denne innsikt.

Med hjelp av egne dikt, bilder og illustrasjoner, bruker jeg min egen historie for å gjøre 22. juli til å forstå.

Tiden for «å ta lærdom» er nå ...

---

Barndommen har lenge vært et dogme, immun mot ny kunnskap. Det fjerde budet lærte barn

å ha respekt for foreldrene. Et bud om å ha respekt for menneskeBarnet, finnes ikke. En kollektiv fornektelse av dette faktum, er menneskelighetens største utfordring.

13 år har gått siden dørene til rettssal 250 ble stengt for barndommen, og 22. juli omgjort til politikk og ekstremisme.

Nå kreves det en bevisst vilje til å ville forstå hvordan et uskyldig barn kunne bli en massemorder. Og jeg en eksplosiv mor.

Med dikt og bilder viser jeg hvordan vi begge vokste opp i en altomfattende følelse av å være truet, uten å kunne vite.

Vi var løsrevet fra oss s e l v.

«Intet menneske er med fantasiens hjelp i stand til å forestille seg den gru som daglig blir forlangt av disse barna. Freud låste ettertrykkelig alle dører til iaktagelsen av barnemisbrukere og gjemte nøklene så godt at det i flere generasjoner ikke har vært mulig å finne dem igjen. Selv i dag hører man knapt en freudianer si: "Hvordan har det vært mulig og ikke se alt dette?" I 90 år har vi lyttet til det barnet som en gang ble mishandlet, og bestyrket det i dets fortrengning. De ønsket å tro at det ikke var hendt dem noe, og beholdt symptomene. Vi allierte oss med løgnen».

Fra boken

«Den forbudte viten»

av Alice Miller (1992)

Jeg var også fanget i overgriper-offer-dynamikken fra min barndom. Mitt behov for

å forklare terapeuten at hun tok feil, var stort.

Jeg snakket for å slippe å føle Smerten ...

Men terapeuten - med barnets perspektiv - forstod at jeg var et dypt traumatisert barn.

Et barn som hadde vokst opp i et minefelt.

«Psykens grunnfunksjoner finns allerede fra menneskelivet begynner, altså allerede etter sammensmeltningen av egg - og sædcelle.

Den krever et velvillig miljø for å utvikle seg og utfolde potensialet sitt fullt ut».

Fra boken

«Kjærlighet Lyst & Traume

På vei mot en sunn seksuell identitet»

av dr. Franz Ruppert (2019)

Alle mennesker er født med fri vilje. (Min lå i min fars bukselomme ...)

Jeg måtte gjennom Smerten, for å bli frisk.

Det har tatt år å bli meg s e l v.

Som barn gjennom alle tider blir vi traumatisert og fratatt viljen. Kunnskap om sammenheng mellom vår vilje kropp og psyke, er fraværende i det offentlige rom.

Vi må våkne!

27.2.24 i Aftenposten: «Hovedsymptom på ADHD: oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker og tilstander, som blant annet angst, depresjon, lærevansker og sosiale utfordringer».

Den tidlige skjevutviklingen fortsetter i barnehagen. For den som vil se og forstå, ligger årsakene på økende vold, mobbing, drap og forstyrrelser i (kjønns)identiteten, her.

Forstyrrelser som fører til det kaos vi opplever nå. For:

Vår psykiske identitet består av summen av livserfaringene helt fra de oppstod.

Respekterer vi oss selv på innsiden, respekterer vi også det som befinner seg på utsiden: dyr, natur, mennesker. Så enkelt er det.   

Men i vår hovmodige grådighet har vi mistet respekten for det levende livet. Vi har grepet inn i den økologiske sammenheng, og konsekvensene treffer oss nå.

Kjære Leser, det eneste som vil og kan redde oss, er en økende bevissthet og innsikt i oss selv. 

Vi er en del av naturen, dyrene og det levende livet som omgir oss. 

Se Håp under dikt.

---

I Aftenposten 14. februar 2024:

«I fjor innledet den europeiske menneskerettsdomstolen behandlingen av et søksmål mot Sveits. 2.400 eldre kvinner saksøkte sin egen stat, med anklager om at klimapolitikken var så svak at den truet deres menneskerettigheter. Dommen, når den kommer, kan har stor betydning for hele Europa»

Den viktigste (og vanskeligste) drivkraften i menneskets utvikling, er å forene begge kjønn i oss selv. Vi må integrere det motsatte kjønnet av det vi ble født med. For i vårt vesen er det det kjønnet vi er.

Om paradoks snakkes det lite og dette er én av de mange paradoksene vi er nødt til å forstå i vår menneskelige utvikling.

Den feminine kraften må styrkes kraftig, for å få balanse på Moder Jord. 

OM SAMMENHENG

Barnets tidligeste kommunikasjon med mor, er helt grunnleggende for menneskets psykiske, fysiske og mentale helse.

Forebygging må starte der menneskelivet har sin begynnelse; i mors mage. 

Der har Verdens fred sin begynnelse.

Fra boken «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?» skriver traumespesialist dr. Franz Ruppert (IoPT):

«Det trenger dessuten morens kropp og tilstedeværelse i minst tre år for

å få en noenlunde stabil psyke og kunne finne et holdepunkt i seg selv. En velvillig, omsorgsfull og kjærlig mor er altså helt livsnødvendig for barnet.

Å være mor til små barn er med andre ord en fulltidsjobb som ikke kan gjøres ved siden av noen annet. At det skulle være mulig å kombinere familieliv med en tidkrevende jobb, er en illusjon og et dogme i vårt moderne samfunn, og det er belastende for både mødre og barn. For at barnet skal få en stabil sunn psykisk og kroppslig utvikling, trenger det også en stabil og støttende far».

«Fagfolk» som gjør bl.a. spiseforstyrrelser, autisme og selvskading til diagnoser, og ikke til årsak (reaksjoner), er blinde for, og uten kunnskap om sammenheng.

-----

Følgende stod å lese i VG 2. august 1951.

«En psykiatrisk klinikk for lovovertredere av can. jur. Asbjørn Kaasen

Klinikken tar i mot pasienter fra 8-9 års alder.

Det mest iøynefallende trekk ved behandlingen av de yngre, er den vekten som legges på undersøkelsen av den bakgrunn barnet har i hjem og skole. / ... /

Ikke sjelden ligger roten til vanskene i en nevrotisk tilstand hos en eller begge foreldrene og da hender det at foreldrene blir trukket inn som pasienter og behandlet parallellt med barnet. / ... / En stor del av de tilfellene hvor behandlingen mislykkes forklares nettopp ved foreldrenes tilstand», (min uthev.)

Hvordan tror vi at vi kan forebygge menneskelige lidelser, når vi ikke har lært oss noe om oss selv på over 70 år?

Det finnes ny kunnskap om menneskets utvikling og om vår menneskelige psyke.

Den tyske traumespesialisten dr Franz Ruppert har utviklet en flergenerasjonell psykotraumatologi (IoPT), men den vies ingen interesse.

Om ingen andre, så har kirken nå en unik mulighet til å bli den åndelige kraften den er ment å være. Men ikke så lenge den tror at den med sin nye visjon, kan skape «Himmel på jord».

En oppfordring til kirken er derfor å bryte de gamle tankemønstre som er låst i begrensede patriarkalske trossystem. Guddommelig makt finnes i våre hjerter og sinn. Når vi forandrer vår måte og tenke på og være på, først da kan vi skape himmel på jord.

Kjærlighet er den universelle kraften som holder alt i universet sammen.

Bevar tanken enkel

når livet er vanskelig

Horats (65 f.Kr - 8 f.Kr)

Og vit at vi sammen kan utgjøre en forskjell, for vår kollektive makt er stor.

Sendt til Aftenposten 21.1

OM MENNESKELIG LIDELSE NOEN GANG SKAL HA NOEN MENING

 

Vårt største traume er vår dype ubevisste smerte av ikke å ha blitt elsket som barn. 

Vi hadde sjansen den trettifemte dagen i rettssal 250. Vi hadde en mulighet til å begynne å forstå hva generasjoners ubevisste mønster gjør med små menneskebarn, og det allerede før fødselen.

Vi hadde en unik mulighet til å begynne å forstå sannheten om hele mennesket. Men vitenskapen og redsel - står i veien. Oppdeling av mennesket (kunnskap) hindrer oss i å se helheten (visdom).

 

Men fokuset på barn har blitt større, selvom vi ennå ikke er i stand til å se utvikling av mennesket i sammenheng med oppvekst, og det som mennesket opplever senere i livet. Gammel kunnskap hindrer utviklingen. En «pseudospesialist» i Morgenbladet 15.01.24 uttaler at personlighetsutviklingen er på sitt heftigste i ungdomstiden. Det er feil.

Personligheten er allerede dannet. Det skjer i løpet av de første årene vi lever og utgjøres av våre tidligste livserfaringer. Livserfaringene danner grunnlaget for personligheten, for identiteten vår. Klinisk psykolog Nils Eide-Midtsand publiserte 27. april 2023 et essay om tidlig barndom, utviklingstraumer og prenatale påkjenninger. (Se under 22. juli). Dr. Franz Rupperts bøker om psykotraumeteori anbefales også sterkt.

 

«Det er ikke noe indre eller ytre For det som er innenfor er utenfor», skrev den innsiktsfulle forfatter og humanisten Johann W von Goethe på 1700-tallet. Men dette vil ikke bli forstått så lenge samfunnet med sine «pseudospesialister» er uten personlig erfaringsbasert kunnskap. Da ignoreres ny forskning og barnas protester kveles med foreldede teorier og diagnoser. Som barna gjennom historien alltid har blitt påført.

 

Og sånn går no dagan med samfunn som ikke vil se seg selv i speilet. De fortsetter å produsere barn og unge til å bli psyke voksne i syke kropper som skaper psyke samfunn. Og en verden i kaos.

 

-----

Det gamle året ble avsluttet med filmen «Per dør», av Erik Poppe. «En eksistensiell dagbok på vei mot døden, men også den siste resept på godt liv og samfunnshåp».

En nydelig film med et treffende budskap, som burde være obligatorisk for alle som vil bli modne voksne i tiden, og gjøre en forskjell, i den spesielle tiden vi lever.

Per Fugelli trodde på ånden, på åndens kraft i mennesket. Han trodde på verdighet, verdige mennesker i små flokker (familier).

Verdige mennesker er hyggelige og rause og deler av sin verdighet, og han mente at rettferdighet er det største kapital et land kan ha.

Han trodde på ikke på Gud, men han trodde på Gud i livets siste slutt.

Det nye året startet jeg med Michel Houellebecqs bok om filosofen Arthur Schopenhauer. En opplysende liten bok om dype innsikter om det å være menneske. Jeg hadde ikke kommet langt før jeg skrev i dagboken:

For det jeg nå leser handler om at verden ikke har kunnskap om menneskets utvikling i de første tusen dagene.

I bokens etterord skriver Hanne Herrmann: »Som Schopenhauer har Houellebeq satt seg fore å snakke om det man ikke kan si noe om: om kjærlighet, om død, om medlidenhet, om tragedie og smerte».

Hvorfor er han så omstridt?

Han treffer smerten i oss ...«for menneskets lidenskapelige univers er et skrekkelig univers, som oftest ikke er til å holde ut, der sykdom, selvmord og død streifer omkring».

Åpenbart er at dette året må handle om vår egen utvikling, om selv-utvikling. Den som gjennomskuer menneskelig lidelse (Houellebecq) og viljens tragedie (Schopenhauer), kommer til å forstå at vi er både fysiske og åndelige skikkelser samtidig.

Menneskehetens overlevelse

er helt avhengig av

at den medfødte dype lidelsen

i menneske(barnet)

blir erkjent og oppløst ...

Og hvilken rolle kan (og skal) menneskene i kirken spille?

----

... «Denne dåre av en mann vil forandre hele den astronomiske vitenskapen, men den hellige skrift sier oss at Josua befalte solen å stå stille, ikke jorden», sa Martin Luther spottende om Copernicus, som på begynnelsen av 1500-tallet oppdaget at det er jorden som kretser rundt solen og planetene, og ikke omvendt.

Kirken har gjennom tiden fryktet enhver forandring og har vært dødelig redd for å miste makt. I hundretalls av år ble verden holdt tilbake, mens teologene holdt fast på at Gud hadde nedskrevet alt i en eneste gammel bok og aldri skulle meddele menneskene noen nye åpenbaringer. (!)

Den norske kirke er en luthersk - evangelisk kirke. Det et er ikke mye å lese om Maria i Det Nye testamentet. Hun som ble mor til kjærlighetens apostel, mor til han som sa:

«Hva jeg er, kan dere også bli. Hva jeg utfører kan dere også utføre, til og med større ting. Dit jeg går, kan dere også gå. Ingenting er umulig».

Hvorfor er kirken så lite opptatt av

denne oppfordring?

 

---

«Hvorfor er kjønnsidentitet blitt så omdiskutert?» er en podcast med Tore og Tarjei, fra avisen Dagen.

Et paradoks må det sies å være;

Fredsprisen gikk til Narges Mohammedi, en kvinne fengslet i et land med kjønnsapartheid. Mens vi har flytende kjønn i Norge ...

Fra Kilden kjønnsforskning.no:

«Ungdommers kjønnsidentitet formes i møte med andre». «Det ble tydelig at kjønnsinkogurens varierer gjennom dagen».

Hvordan har det kunnet gå så langt?

Jeg anbefaler deg å lytte til samtalen Tore og Tarjei har med psykolog Marit Johanne Bruset.

Og lese boken Kjærlighet Lyst & Traume av

dr. Franz Ruppert.

---

Det skulle gå mange år før jeg forstod hva terapeuten min mente da hun sa at vi er født fysisk, men ikke psykisk.

For å finne ut hvem vi ble født til å være, må vi følelsesmessig løsrive oss fra våre traumatiserte foreldre.

Bare slik kan vi bli modne mennesker. Bevisste mennesker som forstår at vi selv har ansvar for vårt eget liv.

Først da kan vi forstå at det er kjærligheten i barnet inni oss, som forener oss.

Kjærlighet gjør oss menneskelige. Kjærligheten forener menneskeligheten.

Som i det store

så også i det lille

Det som skjer i Midtøsten kan sammenlignes med det som skjedde her hos oss 22. juli:

Hat, sinne, aggresjon

gjennom

generasjoner

ubevisst fortrengt

i en liten barnekropp

Ingen kommunikasjon

ingen forståelse

Ingenting som kunne skape

og utvikle

den

guddommelige gnisten

kjærlighet og fred

i det lille mennesket

Han viste oss

«som i det lille

så også i det store»

Han viste oss

at barn som

ikke blir elsket

skaper lidelse

i verden

Men vi ville ikke forstå

vi ville ikke lære

NÅ lever vi alle

konsekvensene ...

Så enkelt

og så umulig

for

´Hodemennesker´ er de

uten hjerte

uten barmhjertighet

uten følsomhet

med

mennesker og barn

som lider

også

i vårt eget land

(November 2023)

Vi er blinde for vår egen barndomsSmerte og overlevelse - og vil ennå ikke vite at vi måtte gi opp den emosjonelle forbindelsen med oss selv.

Vi alle har vi vært barn, derfor er det ingens skyld. Men ansvar har vi, ansvar som krever vilje til å skape en levelig verden - for alle.

Sammen må vi be om mot til åpne øynene ...

Den ensomme

lille gutten

til advokaten

23. juli:

«Hvis du har

den smerten

i hjertet

så vet du at

for å stoppe

smerten

så må du

påføre smerte»

---

77 hvite kors

September 2023

I Oslo planlegges et nytt minnesmerke etter 22. juli med en foreløpig økonomisk ramme på 65 millioner.

Penger vi kan bruke på forebyggende arbeid, - og for en gang å kunne begynne å forstå hvorfor.

«Alt er mulig for den som tror»

Mark 9 : 23

---

«Det er troen som har fått menneskene til

å utrette store ting».

- Bruce Barton

Fra svensk har jeg oversatt en hundre år gammel bok: «Hva kan et nåtidsmenneske tro?». Forfatteren var en amerikansk forretningsmann - og med denne boken treffer han tidsånden ...

Boken begynner med et brev fra en mann som ville ha svar på fem spørsmål:

1.  Skulle det være bedre eller verre for verden om den kunne avskaffe all religion?

2.  Har kirken gjort mer skade enn nytte?

3.  Hvilken er den beste av de nå bestående religioner?

4.  Hvilke få, enkle ting, om ens noen, kan en forretningsmann tro på?

5.  Om det kommer til og finnes en ´fremtidens tro´, hvordan kommer den til å være?

-----

«Tidlig barndom regnes som den mest kritiske og sårbare peroiden i et menneskes liv, spesielt de første tusen dagene, fra unnfangelsen fram til to års alder. Det er en periode der plastisiteten er stor, og grunnlaget for optimal helse, vekst og utvikling legges» (Kassotaki et al., 2021).

 

Under 22. juli har jeg lagt til et essay av Nils Eide-Midtsand om konsekvensene, når vi ikke vil vite ...

For det finnes kunnskap om;

BARNDOMMEN

dette utfordrende begrepet

«barn»

denne

åndelig størrelse

en dimensjon

i våre liv

som vi forstår

så lite av

Tiden for

å bygge en solid

livets grunnmur

og tiden for

de symbiotiske behov  

må dekkes

om barnet skal

kunne stå støtt i seg selv

Den viktigste tiden

i et (menneske)

barns liv

Tiden når

mennesket

skal bli trygg på seg selv

bli menneskelig

og bygge

sin identitet vilje

for å kunne

ta ansvar

Men

kunnskap om

mennesket

og vår

menneskelige psyke

er liten

for de som tror de vet

vet lite

om seg selv

Derfor fortsetter

´produksjonen´

av

traumatiserte kopier

Små mennesker

som vokser opp

uten moderlighet

er uten

kjærlighet

til seg selv

og kan derfor ikke

elske andre

--

«Ekspertene»

er kopier

og

uten innsikt

om barnet

i sin egen

psykotraumebiografi

---

Lørdag 13. mai 2023

Kunstig intelligens

har enkel tilgang

til menneskenes

ubevisste sinn

-----

Onsdag 12. april 2023

Vi har brukt opp vår andel

av jordens ressurser

og vi utgjør kun

o.oo7 prosent av

verdens befokning!

«Skal det beste i oss vinne frem

krever det aktiv handling:

ved å ta til motmæle mot

nedbrytende tale»

sa Kong Harald i sin nyttårstale 2019

Det er tid for at vi alle tar

til motmæle mot samfunnets

nedbrytende krefter

Det er alles ansvar

å redusere sitt

eget forbruk

Et overforbruk som

forringer livsvilkårene

for andre

(men snart også for oss selv ... )

på

Moder jord

Oljeutvinning må stoppes

Tiden for økonomisk vekst

er forbi

Vi må få innsikt om

sammenheng

Oppleve

at vi mennesker er

en del av naturen

som er i ferd med å forsvinne

rundt oss

Verden blir et bedre sted

for alle

den dagen vi begynner

å blir bevisste

hvem vi er

hvorfor vi lever

og

hvordan det har kunnet

gå så langt ...

---

Jeg har tatt

tilbake det

Levende

 

KJÆRLIGHETEN

til meg selv

 

som ble

forsøkt drept

 

da jeg vokste opp

 

---

 

Kjære Leser

Kjærligheten må vi hente fram

Født uten skyld

med

kjærlighet

og vi kan

bare forståes

på bakgrunn

av

vår egen

historie

 

på bakgrunn

av

vår barn-dom

 

Født med

lys og kjærlighet

er vi - mennesket -

det sterkeste uttrykk for

Guds skaperverk

Kjærligheten må vi hente fram

og

barn-dommen

en liten del

av livet

tror vi

Men den korte tiden

lagres

og

forblir værende

i cellene 

Det får fatale

følger

22. juli

var en mulighet

til

ny innsikt

Men

fremdeles

holder vi våre

øynene og ører

lukket

for

sammenheng

---

Det var det lille mennesket inni meg

som formet meg. Det var det hun ubevisst hadde opplevd, som formet meg. Jeg følte meg alltid utenfor – som i en hinne – med teflon i hjernen og vondt i hodet og vondt i magen

Jeg ble grenseløs og dømmende

og da mine barn ble gamle nok

til å vekke følelser; en eksplosiv mor!

 

Jeg takker deg, Kjære bevisste Leser, for at du er inne på barndommen.no.

Takk for at du leser diktene mine

Takk for at du lar deg berøre og takk for din vilje til å ta ditt ansvar …

ALT begynner med oss selv

Elsk meg

og

klem meg

Vis meg søppelbøtten

Da kan jeg

selv

når jeg blir stor

Grunnleggende ferdigheter

2021

diktet med det

universelle budskap

Mor med barn ved vindu av Kai Fjell (1932-1989) henger foran meg her jeg sitter og skriver. Mor i blått skjørt med et barn på fanget og venstre hånd over barnets ben.

Det traff noe i meg og jeg måtte kjøpe det

Nå treffer det ikke lenger. Føles bare godt og det er som jeg kan føle den myke kroppen hennes og ømheten i blikket gjennom de halvåpne øynene

Jeg fikk ikke dekket urbehovet mitt; Å bli sett, elsket og omfavnet - uten forbehold - av min mor. Denne viktige sterke kraften som ligger i morsbindingen, forstår vi lite av

Livet mitt har handlet om alle gangene jeg har klart å reise meg igjen. For å fortsette kampen gjennom lagene av fortrengt Smerte

Livet mitt har handlet om å innse, forstå

og å finne meg selv, fremdeles gjør jeg fremskritt  : - )

Det er en livslang læring

–––––

Å føde barn; svangerskap og fødsel, er eksistensielt, en menneskesak, ikke noe som bare angår kvinner. Det handler om om begynnelsen av våre liv. 

Årsak til alle kriser - krisers hvorfor - ligger i livets begynnelse. Beskytt de små (dikt).

I begynnelsen ligger det som senere blir store utfordringer i våre liv. Når vi vokser opp og ikke vet hvem vi er. Ikke vet hva vi vil. Ikke vet hvorfor vi lever.

Vi vet, eller vil ikke vite, at de fleste av oss har blitt traumatisert i sin barndom.

Traumespesialist dr. Franz Ruppert er psykolog og professor på universitetet for anvendt vitenskap i München. Han har skrevet bøker, flere oversatt til norsk.

I boken Barndomstraumer under «En vellykket prosess», har han skrevet vakkert om begynnelsen av våre liv: «Nå ønsker jeg å invitere deg til lå leve deg inn i den nyfødtes verden fra den lille kroppen kom ut av fødselskanalen til en vellykket tilknytning ved morens bryst. La oss være bevisst på at vi er en baby som er utrustet med alle sanser og utrolige ferdigheter, og som kjenner på og føler alt som skjer i løpet av denne tiden» / ... /

Min egen barndoms erfaring ligger til grunn for barndommen.no. Selvfølgelig. Hvordan skulle jeg ellers kunne vite om traumene som lå ubevisst tilgjengelig i min kropp til jeg var i midten av 40-årene?

Dr. Franz Ruppert, denne unike person, har viet sitt liv til barndom, også han utfra sin egen erfaring. Noe annet er ikke mulig. Han har utviklet en flergenerasjonell psykotraumatologi (IoPT), skriver bøker og reiser rundt i verden og holder seminarer.

Han begynte sin Veien til erkjennelse, som jeg kaller den, i 1994, to år etter meg.

Fortsettelse Barndomstraumer:

«I sin følsomhet kjenner moren vår alle våre behov for næring, stell, trygghet og kontakt, og møter dem velvillig og umiddelbart. Vi føler oss fullstendig trygge i kjærligheten vår. Slik som den nye tilknytningen ved fødselen lyktes, forsterkes og fordypes tilknytningen mer og mer i løpet av de neste ukene og månedene. Vi er sikker på at vi hører sammen. Det er en vidunderlig kjærlighet som gir mor styrke til å kunne være tilstede døgnet rundt. Hun er vår sikre havn, forbildet vårt, selve inkarnasjonen av ro og trygghet. Fra begynnelsen av opplever vi at det grunnleggende behovet vi har for ubetinget kjærlighet og omsorg alltid blir møtt. Vi har det godt hos moren vår, i familien - og også i verden».

Tror du, Kjære Leser, at 22. juli hadde skjedd om barnet Anders hadde opplevd kjærlighet? Tror du at barn skjærer seg, slutter å spise, får ADHD, blir deprimerte, tar livet av seg, dreper, blir autister osv. - at friske babyer blir psyke barn - om mor og far og samfunn hadde forstått det lille menneskets utvikling og barnets helt grunnleggende behov for omsorg, tilhørighet og trygghet

Og Kjærlighet

Og tror du vi hadde hatt behov for flere kjønn ...

Bare (fag)mennesker med kunnskap basert på sin egen erfaring, kan forstå barnet, dette lille mennesket (på innsiden). Bare de fag-menneskene kan kalle seg spesialister. For de har den grunnleggende bevisstheten om hvem de selv er i sin kropp og sjel. De har kunnskap om de flergenerasjonelle psykotraumer. De har kunnskap om overgriper - offer problematikk og ikke minst; De har gjennom sin egen psykotraumebiografi fått kunnskap og innsikt om vår menneskelige traumatiserte spaltede psyke.

Skolemedisinen er enn så lenge immun for dette. De vil ikke vite at kropp og den menneskelige psyken er ett og at alt vi opplever som barn, fester seg i kroppens celler. Og på et senere tidspunkt i livet, vil dette gi seg til kjenne ...

Det er derfor ikke overraskende at stadig flere barn og unge blir fysisk og psykisk syke, får flere diagnoser, blir medisinert, blir transpersoner. «Seksualitet er kroppslighet. Hvis noen opplever kroppen sin som fremmed må vi spørre om hvorfor det er slik», «Kjærlighet Lyst & Traume» (F.R.)

Jeg var også blant dem som trodde at jeg visste. Jeg har også vært blant dem som ikke har hatt kontakt med min egen kropp.

Jeg ble tvunget på innsiden av meg selv, ingenting jeg valgte 'frivillig'. Min vei skulle bli å finne barnet jeg ble født til å være, men traumatisert til å bli.

Jeg vet nå at dette er (livs)oppgaven i dette livet (dikt).

Sammenheng og Forebygging er dette årets viktigste ord, og handling som følger ordene forutsetter bevissthet, ansvar og vilje.

Hvorfor ble 4-årige Anders innlagt på Klinikk for psykisk helse? 

I fjor laget Erika Carlmeyer en film om barn som dreper. Filmen er laget utfra den voksnes perspektiv: «Hvordan kan Elin stå i dette som mor og menneske?»

Det var ingen som så barnet.

UNESCOs hadde et mål etter siste Verdenskrig. Må det bli en ny verdenskrig før vi forstår at krig starter

 

« ... i menneskenes sinn
og det er i menneskenes sinn
vi må opparbeide et forsvar for fred»

Vi holder øynene krampaktig lukket

Vi vil ikke se Vi vil ikke føle Vi vil ikke høre

om

Sammenheng

Hvorfor?

Jeg elsker små barn
og det er ingen liten ting
når de som akkurat har kommet
til oss fra Gud
elsker oss

- Charles Dickens

«Vår dypeste frykt er ikke

vår utilstrekkelighet.

Vår dypeste frykt er at

vi er kraftfulle uten grenser.

Det er vårt indre lys,

ikke mørket som skremmer oss mest.

Du tenker: Hvem er jeg

som kan si at jeg er genial, praktfull og fantastisk?

Jeg spør deg?

Hvem er du

som ikke våger å være dette?

Du er barn av Gud!

Å gjøre deg selv liten,

gjør ikke verden bedre.

Det finnes ingen klokskap

å gjøre seg selv liten

for at andre skal føle seg usikre

i ditt nærvær.

Du er født til å bekrefte Guds storhet,

slik den lever i våre hjerter.

Og Guds storhet finnes i oss alle.

Når du tillater ditt indre lys å skinne,

gir du andre mennesker rett

til å gjøre det samme.

Når du frigjør deg

fra frykten i ditt hjerte,

vil din tilstedeværelse

automatisk frigjøre andre».

- en bønn av

Marianne Williamson

Nelson Mandela (1918-2013), satt i fengsel i

27 år. Han var Sør-Afrikas første svarte president og i sin innsettingstale i 1994 siterte han denne bønnen av Williamson.

Barnet

Langt inn i min kropp

fant jeg rester

av et barn

etter det en gang

så krenkende barnet

Det er fra henne

ordene mine kommer

ord som langsomt lar seg forme

til dikt

Om jeg ikke hadde forstått

min kropps språk

lært meg å forstå

mine følelser

og

oppfatte mine fornemmelser

lært meg å se

tegnene symbolene

og alle

drømmene

Da hadde jeg heller aldri

kunnet forstå

det barn

forteller gjennom meg

at Smerten jeg hadde

i min kropp

er det traumatiserte

barnets Smerte

på innsiden av oss alle

(2011/2022)

Mitt liv

Lenge lå jeg i mørket

orket ikke å tenne lyset for å skrive

selv om jeg vet at jeg til slutt gjør det

Hoften min dunker

som fra et åpent krater

brer smerten seg

og flyter stille nedover låret

mens den gamle kvalmen

duver i magen

Stille gråter jeg i natten

Jeg sovnet fort i går

med et ønske om

at natten skulle bli hel

Men Smerten ville noe annet

Bak lukkede øyne

kjenner jeg den

som en påminnelse

om livet

Det som er

og det som

en gang var

mitt liv

Livet til det lille barnet

og hennes naive tillit

til at menneskene rundt

bare ville henne

det gode

At hennes rett

til å bli elsket

for den hun var

ble det motsatte

Hvordan kunne

barnet forstå

at det som skjedde

aldri

skulle ha skjedd

Hvordan kunne

barnet vite

at alt hun opplevde

la seg ned

i den dype glemselen

og ødela for livet

Ødela hennes liv

Senere

når hun vokste seg

stor

utenpå

og selv fikk barn

var hun fortsatt

et lite krenket barn

med alt hun hadde opplevd

inni seg

Hvordan kunne hun være en mamma?

(2011/2022)

I forordet til «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?» skriver dr. Franz Ruppert:

«Jeg begynte å sove dårlig. Jeg merket hvordan stadig flere av tankene mine kretset om disse samfunnsspørsmålene og den globale situasjonen. Stressnivået mitt økte. Jeg spurte meg selv om hva jeg kunne gjøre. Og jeg ble overbevist om at det hastet med å dele kunnskapen fra mange års terapeutisk arbeid med menneskeheten. Jeg måtte handle før det var for sent. For at menneskene endelig skulle våkne og slutte å traumatisere hverandre uten grunn. For at de ikke skulle fortsette med å presse hverandre inn i overgriper-offer-dynamikken. For at de ikke skulle utløse en atomkatastrofe og kaste hverandre i avgrunnen».

 

I 1989 reiste jeg fra mine tre små barn for å begynne på videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie. Den gangen handlet det bare om meg og mine behov, og pappa var jo hjemme på heltid. Mine egne «traumeoverlevelses-interesser» gikk på bekostning av mine barns behov og ønsker. På pensumlisten stod en bok av den sveitsiske psykoanalytikeren Alice Miller. Jeg skummet noen sider og lukket boken. Jeg skjønte ingenting. Det gikk mange år før jeg åpnet den igjen, og enda flere år å forstå hva hun skrev om. Jeg forstår nå konsekvensene av det jeg ubevisst hadde opplevd, hvilke følger det fikk for mitt liv og for mine barns liv.

Jeg hadde bare

blitt voksen

utenpå

Alt jeg hadde opplevd

lå fortrengt

innkapslet i barnet

på innsiden av

meg selv

Jeg utdannet meg også til gestaltterapeut, tok pedagogisk seminar og ble sykepleiefaglig veileder. Alt gjorde jeg i tillegg til jobb, mens mine barn var små (Et ubevisst liv).

Før jeg ble kjent med den tyske traumespesialisten prof. dr. Franz Ruppert,

hans arbeid, metode (IoPT) og bøker, var bøkene til den sveitsiske psykoanalytikeren Alice Miller, (1923-2010), de jeg studerte mest.

«Når et rasende menneske plutselig slår, er det som regel uttrykk for dyp fortvivelse, men slåingens ideologi og troen på at det er uskadelig, har som funksjon å dekke over gjerningens følger og gjøre dem ukjennelige; barnets avstumpning mot smerter fører nemlig til at det resten av livet blir stengt ute fra veien mot sannhet. Bare opplevde følelser ville være sterkere enn stengslene, men nettopp slike følelser er ikke tillatt ...», I begynnelsen var oppdragelsen.

«Traumatiserende erfaringer forsvinner ikke fra den levende organismen vår av seg selv.

Tiden i mors liv, fødselen og de to til tre første leveårene har vi bare lagret rudimentært eller fullstendig ubevisst. Minnene fra denne tiden finnes likevel i den implisitte hukommelsen vår. De kan styre hele livet vårt uten at vi vet om det, særlig hvis vi har gjort traumatiserende erfaringer allerede i denne tidlige fasen av livet (Ruppert 2017, Wilks 2017). Derfor er det viktig at vi henter nettopp denne tidlige fasen av livet ut av underbevisstheten og inn i bevisstheten», «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn», dr. Franz Ruppert.

Det forskes i Norge, men de menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske kostnadene bare øker, fra 60 -70 milliarder i 2014 til 300 milliarder i 2021, (Mental Helse).

Så hvem er forskerne, når symptomer på psykotraumer, på indre utrygghet og manglende identitet, bare forvandles til "sykdommer", diagnoser og medisinering? Det er nok ikke bare journalister som lider av «kognitiv lukking og tunnelsyn», politisk redaktør i Dagens Næringsliv 22.10.2022.

Fra boken «Symbiose og autonomi» skriver dr. Ruppert: «Forskning viser at forstyrrelser i de tidlige stadiene av tilknytningen mellom foreldre og barn, er årsak til mange vidtrekkende psykiske avvik hos mennesker (Brisch 1999, Brisch and Hellbrügge 2006, Strauss 2008). Forstyrrelser i tilknytningen vokser til å bli psykiske forstyrrelser fordi mennesker er eksistensielt avhengige av gode relasjoner til andre mennesker. Negative erfaringer med tilknytninger og den frykten og stresset som følger med, trenger dypt ned, kanskje så langt ned som til mekanismen som påvirker genstrukturene (stikkord epigenetikk) og opprettholdes fra generasjon til generasjon (Fries 2008). Faktum er at stressede foreldre produserer stressede barn».

«I traumatiserte samfunn deles konseptet psykisk sykdom eller psykiske forstyrrelser ut som en årsaksforklaring». Jeg hadde aldri blitt frisk om jeg ikke hadde våget å følge intuisjonen min, aldri blitt frisk om jeg ikke hadde fått mot og kraft til å stole på meg selv. Dessverre handler behandling i dag mer om «i størst mulig grad å klare å mestre livet sitt og være i aktivitet», (Aftenposten 6. april 2022), enn å bli frisk.

Utenfor Norge er flergenerasjonell psykotraumatologi et felt i rask vekst!

Tragedien 22. juli kunne ha vært et godt utgangspunkt for en dypere forskning, men vi valgte å lukke øynene og døren til rettssalen. Vi ville ikke vite. Og fremdeles vil ikke forskerne vite hvordan et barn på «beste vestkant» i Norge utviklet seg til en morder. Det kan synes som om kunnskap om årsak til denne tragedien ikke er interessant å forske på.

Kan det skyldes at de fleste som kaller seg spesialister/hjelpere er uten innsikt i sin egen biografi? At kompetanse kun handler om boklig lærdom og ikke bygger på egen erfaring?

Om flergenerasjonelle psykotraumer i «Kjærlighet Lyst & Traume»:

«Psykisk sykdom?

Her vil jeg rette en innstendig appell til kollegene mine i psykiatrien. Etter det jeg har erfart, er psykotraumer og særlig dem som inkluderer seksuell traumatisering, hovedårsaken til symptomene som diagnostiseres som «alvorlige psykiske sykdommer» i psykiatrien. Dette er grunnen til at slike traumeofre og traumeovergripere av og til også havner på lukkede avdelinger på psykiatriske klinikker og tvangsbehandles».

«Ingen kan reparere en traumatisert barndom i etterkant. Vi kan bare godta den slik den var. Ved å gå tilbake til barndommen kan vi bruke medfølelsen vår til å hente fram barnedelene som vi spaltet da vi ble traumatisert. Da blir vi i stand til å integrere dem i vår egen identitet og gjøre den mer helhetlig. I dette arbeidet trenger vi et jeg som er like gammel som oss selv og som ikke bryter sammen med traumefølelsene som dukker opp», «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?» 

 

«Der imellem strandens stene

blev min barnesjel alene».

Henrik Ibsen

Etter tre tiår forstår jeg hva Alice Miller og Franz Ruppert (med fl.) mener, og som Ruppert så presist beskriver i boken «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»:

«Bare mennesker som har en sunn psyke, som føler seg hjemme i kroppen sin, som tar seg selv på alvor og som er tilstede i seg selv og i de sunne behovene sine, kan skape et samfunn som løser interessekonflikter i gjensidig forståelse og med sikte på vinn-vinn-situasjoner. Kort fortalt: Vi trenger ikke en kamp-revolusjon, men en bevissthets-revolusjon».

En bevissthets-revolusjon! Ja, det må det bli, for bare psykisk sunne mennesker er bevisste mennesker. Bare psykisk sunne mennesker kan skape sunne samfunn.

Vi har en vei å gå og den veien må vi begynne å gå. Nå! Sammen! For kollektivt har vi makt. Kollektivt kan vi begynne å forskyve den menneskelige bevisstheten. Kollektivt kan vi forbedre tilværelsen for våre medmennesker. Om viljen finnes ...

La oss ønske hverandre

LYKKE TIL!

Og helt til slutt:

Hva kjennetegner

et barn?

Øynene

det sanne

 enkle ekte

det levende naive

fantasi og følelser
konsentrasjon

entusiasme

tillit

den uforstilte gleden
og
evne til undring

spontanitet lojalitet

medfølelse

og

kjærlighet

Hva kjennetegner

en voksen?

Illusjoner

løgner

ubevisste følelser

det kompliserte
intellekt kontroll makt

latterliggjøring
hovmod forakt

splittelse

hastverk fravær

projeksjoner

Hva skjer?

(2011)